Sep 30, 2009

Hvem passer barnevakten

Organisasjonen Barnevakten har anmeldt TV2 til Medietilsynet fordi de sender South Park for tidlig på kvelden. De mener at siden serien inneholder for mye av både sex, vold, bannskap og generelle ulumskheter vil det korrumpere barn.

Først vil jeg si at de antakeligvis har rett i det. South Park er en serie som barn aller helst ikke bør se. Det er en satirisk serie som til tider bruker svært overdrevne hjelpemidler for å få fram budskapet sitt.

Problemet mitt er ikke at de mener at South Park er helt upassende for barn. De har de aldeles rett i. Problemet er at denne organisasjonen av overformyndere mener at de skal kunne beslutte for alle andre hva som skal vises på tv og når det skal vises.

I siste instans er det foreldrene som har ansvaret for å beskytte barna sine mot skadelige ting. I Norge har staten gått langt i å hjelpe til med dette, noen mener kanskje for langt, men det fratar ikke foreldrene ansvaret. Barnevakten kan ikke holde Tv2 ansvarlige for at barna deres ser noe som er skadelig på tv. Det er ansvarsfraskrivelse på høyt plan.

Så er det vel ikke det de er mest opptatt av heller, innerst inne. De de virkelig vil er å bestemme over sinnene våre.

Så de viderefører en lang og illeluktende tradisjon med å heve seg over alle andre og bestemme hva som er bra for oss og hva som ikke er bra for oss. Det liker jeg ikke. Jeg vil få lov til å selv velge hva jeg skal se på tv og hadde jeg hatt barn så ville jeg velge hva de skulle se også.

For det er dette det handler om. Å ta ansvar for sine handlinger. Et eksempel: Jeg har ikke sett noen av Saw filmene. Jeg vet at jeg ville mislike dem sterkt og antakeligvis ville ha funnet dem støtende. Derfor holder jeg meg unna. Så enkelt er det. Jeg vet at jeg finner Hotel Cæsar støtende, så der holder jeg meg også unna. Det betyr ikke at jeg kan forlange at et program som følges av haugevis av andre skal fjernes. Hvorfor skulle jeg det?

Her er det et tips til nervøse foreldre og mennesker med overhengende trang til å kontrollere andres seervaner. Det er en fin måte å unngå slik aggresjon og få et bedre og lykkeligere liv.

Alle fjernsyn er utstyrt med en av-knapp, den er som oftest rød og merket med ”OFF”. Trykk på denne knappen så vil programmet som irriterer deg forsvinne og du kan gjøre noe som ikke støter deg. Les gjerne en bok eller få deg litt frisk luft.

Sep 28, 2009

Hva er egentlig "verdifull" forskning

Engelske myndigheter har nå bestemt seg for å sette ned et utvalg som skal bestemme hva som er nyttig forskning og hva som ikke er det. Basert på denne quangoens opplyste mening blir det besluttet hva slags forskning som skal få støtte og hva som ikke skal få støtte.

Men hvem er det som kan bestemme hva som er verdig støtte og hva som ikke er det? Hva er egentlig unyttig forskning?

Jeg har, som de fleste andre, ledd av forskere som har gjort store forskningsarbeider og kommet fram til ting vi visste fra før. Ting som at heteroseksuelle menn foretrekker å gifte seg med kvinner. Likevel er det en av de viktigste oppgavene til forskningen: Å teste etablerte sannheter. I over 2000 år trodde vi at fluer hadde åtte ben, fordi Aristoteles hadde sagt det. Ingen tenkte på å sjekke det, Aristoteles visste jo hva han snakket om.

Så er det dette med tilfeldige oppdagelser. Den mest kjente er vel oppfinnelsen av Post-it lapper. Ryktet sier at en utvikler hos 3M skulle lage et nytt superlim, og mislyktes totalt. Denne tabben førte til et produkt du finner på ethvert kontor og i de aller fleste hjem i dag.
Eller hva med Penicillin? Få legemidler har vel reddet flere liv.

Så for guds skyld. Ikke la humørløse byråkrater få lov til å bestemme hva som er bra for å hva som ikke er bra. Byråkrater skal organiser og flytte papirer. Det er det de er gode på.

Eller for å sitere den engelske komikeren David Mitchell:

If academic endeavour had always been vetted in advance for practicality, we wouldn't have the aeroplane or the iPhone, just a better mammoth trap.

Sep 23, 2009

Jeremy Clarkson

Leser Jeremy Clarksons bok And Another Thing: The World According to Clarkson Vol.2 for tida. Det er rett og slett en samling av Clarksons spalter i The Times fra midt på 2000-tallet.

Jeg liker Clarkson på samme måte som mange liker Se og Hør eller Fremskrittspartiet. Han er og representerer noe jeg egentlig ikke burde like og holde meg altfor god til å lefle med, men jeg klarer ikke å motstå dragningen.
Top Gear er egentlig et motbydelig program som står for helt forkastelige holdninger, men jeg ser på det. Og jeg er ikke engang interessert i bil.

Det er det samme med denne boken. Clarkson er en slags neandertal som forefekter syn som er helt håpløse, men jeg merker at jeg også til tider mener at han snakker fornuft.

Det er dette som er problemet med folk som Clarkson. Du lar deg irritere så mye av de helt ville meningene deres at du ikke helt ser når de sier noe fornuftig.