I helgen har jeg hatt muligheten til å følge et ekte drama på nært hold. Ikke så nært at jeg kjenner dem som er involvert eller noe. Det er gammeldags. Jeg har fulgt med på Twitter.
Jeg er på denne tjenesten, mest fordi jeg synes alt som er nytt er spennende og har lyst til å være med å se. Jeg twitrer ikke så mye, og svært sjelden om noe som er interessant. Det morsomste er å følge med på hva andre gjør. I Norge er en dag uten Bjørn Eidsvågs twitringer en dag uten mening. I utlandet er det mest spennende å følge Stephen Fry. Denne engelske tusenkunstneren, som jeg må innrømme at jeg beundrer mer enn det som sunt er.
I løpet av helgen meldte han at han vurderte å gi seg met twitter på grunn av aggresjonen og ondskapen på twitter. På en eller annen merkelig måte gjorde dette meg vondt, så jeg begynte å undersøke.
Det viste seg at grunnen til at Fry vurderte å gi seg var en twitrer ved navn brumplum. Han hadde skrevet noe slik som: Jeg liker fyren, men er ikke twitringene til Stephen Fry litt kjedelige.
Ikke akkurat det mest hatefulle innlegget noensinne, det kan vi alle være enige om. Vi kan også være enige om at Fry overreagerte. Nå skal det sies at Fry er en mann som offentlig har stått fram med at han sliter med depresjoner og dårlig selvtillit, så vi kan skrive det på den kontoen.
Men det var ikke bare Fry som overreagerte. Brumplum fikk en storm av sinte tweets over seg og fikk en slags merkelig instant kjendisstatus. Vi må huske er et slags nasjonalsymbol i Storbritannia. Elsket og beundret for sin entusiasme, humor, intelligens og generelt være en sabla hyggelig kar. Selv kjendisene gikk til angrep. Komikeren Alan Davies, som jobber sammen med Fry i programmet QI, kalte brumplum en idiot i en tirade.
Ikke lenge etter hadde engelske aviser plukket opp historien og viderefortalt den. Vi snakker om et par timer her.
Samtidig sitter Fry på et fly til Los Angeles, men når han kommer fram twittrer han at han føler seg dum som en sau og ber brumplum om unnskyldning. Fry innrømmer at han overreagerte, og brumplum svarer med be om unnskyldning han også. Tårer tørker og de tar hverandre i hendene og lover hverandre å være venner framover.
En liten emosjonell tullegreie altså. Fry overreagerte og verden hørte på. Er dette den nye hverdagen vår?
Skal vi nå dele med alle våre venner hva vi føler og hva vi tenker hele tiden. Skal ekteskapskrangler kringkastes, kjærlighetsforhold startes og avsluttes på nettet og dødsfall annonseres?
Dette er en av de utfordringene vi har i dagens samfunn. Vi må sette en grense mellom den private og den offentlige sfæren vår. Å dele med andre på twitter og facebook er hyggelig og morsomt. Jeg synes det er hyggelig å lese om folk som koser seg på ferie i Kroatia og at de sitter og drikker rødvin med gode venner. Jeg har ikke noe behov for å dele hjertesorgen deres, angsten deres eller kjærligheten deres. Vi må fortsatt få lov til å ha noe som er bare vårt, noe som er tett inntil hjertet og de uendelig viktige hemmelighetene våre.
