Dec 15, 2012

Nynorsk vs. dialekt

Ivar Andreas Aasen
Jeg fikk et brev fra Noregs mållag i posten her om dagen. De ba alle representanter i kommunestyrer, fylkesstyrer og andre demokratiske fora om å støtte opp om nynorsken. Som takk skulle jeg få bli medlem ut 2013 for en billig penge.

Dessverre, for Noregs mållag, ble jeg ikke så engasjert at jeg betalte giroen. Jeg er faktisk ikke så glad i nynorsken. Jeg er oppvokst i en nynorsk-kommune og har to foreldre som begge foretrekker å bruke denne målformen. Dette førte til at jeg i grunnskolen måtte skrive nynorsk. 


 Jeg var ikke spesielt glad for det. Lærerne sa at nynorsk var det beste for oss som bruker dialekt, men jeg følte ikke det. Selv om nynorsken nok har flere likhetstrekk med min dialekt enn bokmålet, virket den dvask og tungvin for meg. Jeg følte at jeg lett kunne uttrykke meg på dialekt og bokmål, men på nynorsk ble det tyngre. 
Dessverre var dialekt i skrevet form strengt forbudt, noe jeg synes er synd.

Da jeg begynte på videregående skiftet jeg øyeblikkelig til bokmål som hovedmål. Det føltes rett for meg. Der har jeg vært helt siden.


Noen har sagt at dette nesten er forrædersk av meg å velge bokmål når jeg snakker dialekt og bor i et sterkt nynorskområde. Vel, jeg har aldri hatt noen følelse for nynorsken. Jeg valgte bokmålet utfra bekvemmelighetshensyn og fordi jeg rett og slett følte at det passet meg bedre. Jeg var ikke den eneste som gjorde dette valget, mange andre i klassen min gikk fra nynorsken.


Etterpå har jeg fått en følelse av at nynorsk er et språk som er litt i utakt med verden. Det er for meg en slags esperanto. Et laget språk. Et språk som ble utviklet for å styrke det norske og helt sikkert var et ledd i nasjonsbyggingen. Ivar Aasens mening var å lage et skriftspråk som var mer i takt med hvordan folk i Norge snakket, og ikke den dansken som ble skrevet på hans tid. Aasens intensjoner var gode. Det er ikke bra når skriftspråket skiller seg mye fra hvordan folk snakker.


Etterpå har vi hatt en evig krangel. En periode forsøkte vi å få til en slags samnorsk uten at det var noen strålende suksess.


Resultatet er at vi har fått to språk i Norge. 15 prosent bruker nynorsk og resten bruker bokmål. NRK har krav på seg at minst 25% av det de produserer skal være på nynorsk. I offentlig administrasjon er nynorsk og bokmål likestilt. Elever har begge målformene på skolen. Vi har også nynorske aviser, forlag og teatre.


Jeg kan ikke annet enn å tro at utviklingen av skriftsspråket hadde vært annerledes hvis vi ikke hadde nynorsk. Bokmålet har jo endret seg mye siden Ivar Aasens dager, men kanskje det hadde endret seg mer hvis han ikke hadde laget sin egen versjon. Kanskje frontene hadde vært mindre steile og villigheten til å tilpasse seg større.

Noregs mållag har et motto sier: Snakk dialekt, skriv nynorsk. Vel, jeg kjenner mange dialektbrukere som ikke følger dette rådet. Faktum er at både nynorsken og dialektene er på vikende front.


For meg er nedgangen i dialektbrukere bekymringsverdig. Dialektene handler om identitet, historie og mangfold. Dialekten din sier noe om hvem du er og hvor du kommer fra. For meg er dialekten en del av personligheten min og jeg vil påstå at mister vi dialektene mister vi noe av mangfoldet og særegenheten vår. For meg er det mye viktigere å hegne om dialektene enn nynorsken. 


I min verden er dialektene folkelige og runde. De har plass til alle og det er på mange måter ikke noe som er rett eller feil. Nynorsken er etter min mening en smule elitistisk. Det er språket til den lusekoftebærende bygdeintelligensiaen. Dette er kanskje ikke rett i nynorskens sterkeste områder på Vestlandet, men i Valdres er ikke nynorsken massenes språk. 
Her snakker vi dialekt, skriver dialekt på facebook og tekstmeldinger. Skal vi skrive brev til kemneren eller søke jobb skriver vi bokmål. 

Folk må bruke nynorsk hvis de vil, men kanskje ressursene som brukes på nynorsken i dag til en viss grad bør flyttes til å ta vare på dialektene. Hva om det i skolene blir satt av tid til både egen dialekt og andre dialekter. Tenk om NRK kunne ha en klausul der visst mange av programlederne skal ha dialekt. I dag er det ikke lov å bruke dialekt for ankerne i Dagsrevyen. Tekstmeldinger og sosiale medier har blitt nye brukssteder for dialekt, hva om vi bygger på dette. Kanskje vi skal sette av penger til forskning og bevaring av dialektene.

Nynorsken er et skapt språk, men dialektene har utviklet seg over tid. Det utvikler seg fortsatt. La oss heller bruke tid på dem og ikke nynorsken.