Onkel Oves råd for å være fornøyd med livet!

-Hvis det føles feil, så ikke gjør det.
-Si hva du mener, selv om det er vanskelig.
-Det er umulig å være den som gjør alle til lags.
-Stol på instinktene dine.
-Du oppnår ikke noe med å snakke nedsettende om deg selv.
-Fortsett å drømme.
-Det er ikke farlig å si nei.
-Det er heller ikke farlig å si ja.
-Vær snill og grei mot deg selv.
-Det er bare slitsomt og bortkastet å uroe seg for ting du ikke har kontroll over.
-Hold deg langt unna drama og negativitet.

Location:Beitovegen,Øystre Slidre,Norge

Nynorsk vs. dialekt

Ivar Andreas Aasen

Jeg fikk et brev fra Noregs mållag i posten her om dagen. De ba alle representanter i kommunestyrer, fylkesstyrer og andre demokratiske fora om å støtte opp om nynorsken. Som takk skulle jeg få bli medlem ut 2013 for en billig penge.

Dessverre, for Noregs mållag, ble jeg ikke så engasjert at jeg betalte giroen. Jeg er faktisk ikke så glad i nynorsken. Jeg er oppvokst i en nynorsk-kommune og har to foreldre som begge foretrekker å bruke denne målformen. Dette førte til at jeg i grunnskolen måtte skrive nynorsk. 

 Jeg var ikke spesielt glad for det. Lærerne sa at nynorsk var det beste for oss som bruker dialekt, men jeg følte ikke det. Selv om nynorsken nok har flere likhetstrekk med min dialekt enn bokmålet, virket den dvask og tungvin for meg. Jeg følte at jeg lett kunne uttrykke meg på dialekt og bokmål, men på nynorsk ble det tyngre. 
Dessverre var dialekt i skrevet form strengt forbudt, noe jeg synes er synd.

Da jeg begynte på videregående skiftet jeg øyeblikkelig til bokmål som hovedmål. Det føltes rett for meg. Der har jeg vært helt siden.

Noen har sagt at dette nesten er forrædersk av meg å velge bokmål når jeg snakker dialekt og bor i et sterkt nynorskområde. Vel, jeg har aldri hatt noen følelse for nynorsken. Jeg valgte bokmålet utfra bekvemmelighetshensyn og fordi jeg rett og slett følte at det passet meg bedre. Jeg var ikke den eneste som gjorde dette valget, mange andre i klassen min gikk fra nynorsken.

Etterpå har jeg fått en følelse av at nynorsk er et språk som er litt i utakt med verden. Det er for meg en slags esperanto. Et laget språk. Et språk som ble utviklet for å styrke det norske og helt sikkert var et ledd i nasjonsbyggingen. Ivar Aasens mening var å lage et skriftspråk som var mer i takt med hvordan folk i Norge snakket, og ikke den dansken som ble skrevet på hans tid. Aasens intensjoner var gode. Det er ikke bra når skriftspråket skiller seg mye fra hvordan folk snakker.

Etterpå har vi hatt en evig krangel. En periode forsøkte vi å få til en slags samnorsk uten at det var noen strålende suksess.

Resultatet er at vi har fått to språk i Norge. 15 prosent bruker nynorsk og resten bruker bokmål. NRK har krav på seg at minst 25% av det de produserer skal være på nynorsk. I offentlig administrasjon er nynorsk og bokmål likestilt. Elever har begge målformene på skolen. Vi har også nynorske aviser, forlag og teatre.

Jeg kan ikke annet enn å tro at utviklingen av skriftsspråket hadde vært annerledes hvis vi ikke hadde nynorsk. Bokmålet har jo endret seg mye siden Ivar Aasens dager, men kanskje det hadde endret seg mer hvis han ikke hadde laget sin egen versjon. Kanskje frontene hadde vært mindre steile og villigheten til å tilpasse seg større.
Noregs mållag har et motto sier: Snakk dialekt, skriv nynorsk. Vel, jeg kjenner mange dialektbrukere som ikke følger dette rådet. Faktum er at både nynorsken og dialektene er på vikende front.

For meg er nedgangen i dialektbrukere bekymringsverdig. Dialektene handler om identitet, historie og mangfold. Dialekten din sier noe om hvem du er og hvor du kommer fra. For meg er dialekten en del av personligheten min og jeg vil påstå at mister vi dialektene mister vi noe av mangfoldet og særegenheten vår. For meg er det mye viktigere å hegne om dialektene enn nynorsken. 

I min verden er dialektene folkelige og runde. De har plass til alle og det er på mange måter ikke noe som er rett eller feil. Nynorsken er etter min mening en smule elitistisk. Det er språket til den lusekoftebærende bygdeintelligensiaen. Dette er kanskje ikke rett i nynorskens sterkeste områder på Vestlandet, men i Valdres er ikke nynorsken massenes språk. 
Her snakker vi dialekt, skriver dialekt på facebook og tekstmeldinger. Skal vi skrive brev til kemneren eller søke jobb skriver vi bokmål. 

Folk må bruke nynorsk hvis de vil, men kanskje ressursene som brukes på nynorsken i dag til en viss grad bør flyttes til å ta vare på dialektene. Hva om det i skolene blir satt av tid til både egen dialekt og andre dialekter. Tenk om NRK kunne ha en klausul der visst mange av programlederne skal ha dialekt. I dag er det ikke lov å bruke dialekt for ankerne i Dagsrevyen. Tekstmeldinger og sosiale medier har blitt nye brukssteder for dialekt, hva om vi bygger på dette. Kanskje vi skal sette av penger til forskning og bevaring av dialektene.

Nynorsken er et skapt språk, men dialektene har utviklet seg over tid. Det utvikler seg fortsatt. La oss heller bruke tid på dem og ikke nynorsken.

Kjønnsroller på Farmen

Andreas Nørstrud

Jeg har ikke sett på Farmen i år heller. Ikke engang at årets serie er spilt inn i nærheten av hjemme og at folk jeg kjenner er med har fått meg til å se på programmet. Det er ikke min form for underholdning, men jeg ser at mange liker det. Det er helt greit for meg. Et program som kan være med på å øke forståelse for jordbruk og i tillegg kan hjelpe til å promotere Valdres er helt fint i min bok.

Nå er det jo slik i denne verden at selv om man ikke følger med på slike programmer vil man bli oppdatert. VG og Dagbladet legger de siste nyhetene ut på sine nettutgaver. Så jeg har likevel en viss peiling på hva som har skjedd. Hver sesong av slike serier har en "slem" person. En vi alle skal elske å mislike. En som skal sjokkere oss med sine meninger og sin oppførsel. Disse pleier å få mye plass i nettavisene.

I år er det visstnok en kar som heter Andreas Nørstrud som har fått denne rollen. Han ser ut som en ganske normal og trivelig kar på bildene, men det er meningene hans som har fått oppmerksomhet. Nørstrud er kristen og har en del sterke meninger rundt det. Det som har blitt meldt hyppigst i mediene er at han mente at kvinner og menn som sov sammen og badet sammen var feil og syndig. Så er han skepisk til homofili og han skal visstnok ha ment at kvinner har det med å adlyde mennene også. 
Altså, ganske sære og merkelige meninger i dag. Nå skal vel Farmen handle om hvordan det var for hundre år siden, og da er nok Nørstrud midt i blinken.

Disse meningene har naturligvis skapt stor oppmerksomhet og fått mange til å reagere. I dagens samfunn er slike meninger både antikvariske og provoserende. Personlig blir jeg litt overrasket over at en mann på 28 år faktisk mener noen slike ting. Han har vokst opp i et samfunn der slike holdinger nesten ikke finnes. Jeg mener at Nørstrud må få lov til å mene hva han vil, og at noen av reaksjonene har vært urimelige. Deltakerne på Farmen sier jo at til tross for disse spesielle meningene er Nørstrud en trivelig og omtenksom fyr. Det er nemlig ikke umulig at folk med sære meninger kan være bra mennesker.

Kritikken av Nørstrud og hans meninger er ikke uventet og den er brettiget. Det som er litt uventet er støtten han får. Fansiden hans på Facebook har over 3500 medlemmer og mange kommenterer han i positive ordelag, også mange kvinner. Folk jeg kjenner har også uttrykt sympati med han og hva han står for.

Jeg tror ikke at Nørstrud har støtte i majoriteten av det norske folk, jeg tror også at enda færre sympatiserer fullt ut med synene hans, men det er tydelig at han har truffet en del av oss. Hvorfor gjør han det?

Kanskje det er betryggende med slike syn i en verden der kjønnsrollene blir mer uklare og mange kanskje sliter med å finne sin plass. Da er slike syn trygge og behagelige, men er det slike syn vi ønsker oss? Jeg vil ikke tilbake til den verdenen Nørstrud vil ha, men han har rett til å mene hva han mener. Jeg mener også at mange av dem som har kritisert han har gått over streken. Slike meninger er det veldig greit å argumentere saklig mot. 
Det verste som kan skje er at han blir tilsidesatt og hengt ut som mørkemann. Vi lever i et samfunn som kan gi rom for alle og ikke minst til en åpen debatt.