Lykke

Hvorfor skal vi jage lykken? Den engelske komikeren Jeremy Hardy sier at livet er grunnleggende trist, og når verden sier at vi skal være så fantastisk lykkelige hele tiden, blir vi bare enda mer triste fordi vi ikke er så lykkelige som vi føler vi burde. “Aksepter at livet er trist og få opp humøret,“ sier Hardy “det varer ikke evig!”.

Han har et godt poeng. Vi lever i en verden der det nesten er påbudt å være lykkelig. En kjapp kikk på Facebook og det virker som alle har det helt fantastisk. Vi har verdens snilleste og søteste barn, vi spiser god mat og drikker enda bedre drikke med venner som er morsomme og sjarmerende og når vi er alene så har vi jammen meg kvalitetstid da også.

Jeg tror ikke at noen av oss kan være lykkelige hele tiden. Ungene kan være skikkelig rampete og utrivelige, det hyggelige selskapet kan være slitsomme og kjedelige og du kan faktisk sitte hjemme alene og synes at alt bare er kjedelig. Hvorfor redigerer vi ut dette fra livene våre? Såklart skal man ikke dele alle sine sorger med medmennesker og spesielt ikke klassekamerater fra sjuende som har flyttet til Alta og du ikke har sett på mange år. Likevel er det irriterende mye glade folk der ute. Jeg har på følelsen av at jeg er det eneste mennesket som våkner opp om morgenen og ønsker at verden kan holde kjeft og la meg i fred.

Venner har fortalt meg at jeg nok ikke er den mest positive personen i verden, men ikke så veldig mye verre enn de fleste andre. Så jeg antar at de fleste av oss har det litt tråkig iblant, men vi skjuler det. Kanskje vi skulle bli litt flinkere til å innrømme at alt ikke er så innmari rosenrødt iblant, kanskje det blir litt morsommere å leve da.