Star Wars

Mange av de tingene jeg elsket som barn setter jeg fortsatt stor pris på. Tintin, De tre musketerer, Emil i Lønneberget og Astérix er noen av dem. Noe av grunnen til dette er at jeg som voksen har funnet nye ting å sette pris på. I De tre musketerer elsket jeg som barn eventyret, spenningen og samholdet blant de fire vennene. 
Som voksen kan jeg sette pris på det, men nå er det forholdet mellom vennene og hvordan de forholder seg til andre, spesielt kvinner, som fascinerer mest. Så er det Dumas herlige, livlige og smått sarkastiske beskrivelser av tidens samfunn og mennesker som fenger. 

D'Artagnan er ikke en enkel og liketil helt, leser du mellom linjene er han arrogant, egoistisk, kynisk og ikke en spesielt god venn. Forholdet hans til kvinner er egentlig forferdelig. Når kjæresten hans blir bortført gir han opp letingen når han møter en annen og vakrere kvinne. Denne kvinnen forfører han ved å utgi seg for å være en annen og ved å utnytte en tjenestepike som er hjelpeløst forelsket i han. Dette var ting jeg ikke tenkte over da jeg leste bøkene for første gang, men som voksen blir vi kanskje mer oppmerksomme på slike ting. Det holder iallefall spenningen i live og jeg har lest bøkene om musketerene minst 15 ganger.

Så er det ting jeg elsket som jeg ikke lengre klarer å elske eller like. Jeg må forklare meg selv hvorfor jeg likte det i første omgang. Star Wars er definitivt i den kategorien. Da jeg var barn syntes jeg Star Wars var noe av det kuleste som er laget. Filmene hadde alt. En spennende historie, fantastiske effekter, personer og raser som fenget meg og kule romskip. En perfekt barnefilm.

Etterhvert som jeg har blitt eldre har Star Wars bleknet for meg. Romskipene er fortsatt kule og effektene har blitt oppdatert til å virke i en ny verden av spesialeffekter. Problemet er at Star Wars bare er møl. Historien er en tradisjonell godhet mot ondskap greie, uten at den fører fram noe interessant. Ærlig talt får vi overhodet ikke noe nytt i historien. 
George Lucas har stjålet rått og det er ikke noe som fenger eller rører. Alle over 15 bør se gjennom hvor  banalt det egentlig er. Dialogen er på feil side av teit og karakterene er ensidige og ukompliserte. Luke Skywalker er en irriterende speidergutt. 
Hadde han bare hatt ett av D'Artagnans dårlige trekk! 

Noen tullinger kler seg ut!

De eneste karakterene som er i nærheten av å være interessante er Han Solo og Darth Vader. Solo fordi han har et hint av tvilsomhet, selv om han holder seg godt innenfor det kjedelig hyggelige. Darth Vader er interessant på samme måter som James Bond skurker er interessante. Han er så sær, outrert og ond at han fenger. Han er altså en tegneserieskurk, men tegneserieskurker kan være morsomme. Ellers er det ingenting av interesse.

Star Wars er glimrende barnefilmer og de har sikkert funnet et godt og passende hjem hos Disney. Selv om det må sies at Donald Duck er en mye mer interessant karakter enn noen i Star Wars.

Det jeg ikke skjønner er at voksne mennesker kan fortsette å fascineres av dette. For et voksent menneske er jo dette komplett uinteressant møl. Det har ingen dybde. Jeg kan ikke for harde livet skjønne at noen over 15 gidder å vie så mye interesse for disse filmene. Spesielt siden det finnes så mye som er så mye mer spennnde.

Nå kan det hende at jeg ikke har skjønt noen ting av det som skjer. Det ville ikke vært første gang, men jeg tviler på det. Noen ganger finner man gull når man ser bedre etter, men noen gang finner man bare tomhet. Star Wars er godt festet i den siste kategorien.

I dette får jeg støtte fra den flotte engelske skuespillerene Alec Guinness som spilte Obi Wan Kenobi. Han skulle egentlig ha spilt i alle de tre første filmene, men ba om å bli skrevet ut i den første. Han orket rett og slett ikke være med på den tåpelige og banale dialogen mer.