Ytringsfrihet er noe dritt

Mohyeldeen Mohammad, mannen som ikke truet med et nytt 9.11 i Norge, men advarte oss om at det kan skje hvis vi ikke skjerper oss, er i pressen igjen.

Denne gangen er han opptatt av en gammel favoritt, nemlig homsene. Han sier at han støtter en gjeng med islamske fundamentalister i Somalia. Denne hyggelige gjengen har visstnok steinet en homofil mann til døde.

-Etter det jeg kjenner til var den personen homofil, og det er den straffen han da fortjener. Det er det standpunkt enhver muslim er påtvunget gjennom sin religion, forteller den hyggelige mannen.

Jeg må innrømme at slike uttalelser gjør meg rasende. Å si slike ting er feil på nesten alle måter. For det første er det barbarisk å steine noen til døde, for det andre er det foraktelig å drepe noen for sin seksuelle legning... Og jeg kan fortsette i det uendelige.

Hva slags menneskesyn er dette? Jeg blir rett og slett forbanna over slikt.

Så jeg tramper over gulvet, knyter hendene og mumler ord jeg ikke har lært av mamma for meg selv.

Etterhvert legger den røde tåka seg noe og jeg begynner å tenke en smule klart igjen. Det er da de merkelige tankene kommer. For denne karakteren har jo full rett til å mene og si det han mener. Visst pokker er det feil, nei hatsk, forkvaklet, ignorant og rett ut tullpreik.

Det betyr ikke at jeg eller noen annen som mener det samme som meg kan heve oss til dommer over hva han sier og nekte han å gjøre det. Vi kan protestere, argumentere, krangle, utdanne og på alle måter være høylydt uenige. Det er vår rett, men det er også hans rett å være uenig med oss.

Så når noen reagerer med å si at denne mannen bør kastes ut av Norge, kastes i fengsel eller på en eller annen måte få munnbind, så oppdager jeg at jeg må forsvare møkkamannen. For retten hans til å spre og fortelle om den dustete ideologien sin er viktigere for meg enn å hindre at han sprer det. Selv om jeg gjerne hadde sett at han holdt kjeft og kanskje leste en annen bok på senga enn Koranen.

Det er det som er så irriterende med ytringsfrihet. Alle er enig i at det skal være ytringsfrihet, så lenge de sier ting de kan være enige i. Det er så mye verre når noen sier slike motbydelige ting som vår venn Mohyeldeen.

En annen som har fått føle dette på kroppen er "historikeren" David Irving. Dette er en kar som er litt mer glad i Hitler enn det som er sunt eller smart. Han har i tredve år jobbet for å "renvaske" føreren, som han mener har fått ufortjent dårlig rykte. Etterhvert gikk dette over til også å bli Holocaust benektelse. Irving gjorde en rekke foredrag der han forefektet dette synet.

Slikt er forbudt i land som Tyskland og Østerrike og i 2005 ble Irving arrestert nettopp i Østerrike. Han ble anklaget for å trivialisere Holocaust og dette er straffbart.
Irving hevdet at han ikke lengre benektet Holocaust, men ble likevel dømt til to års fengsel.

Problemet her at Irving også har full rett til å si hva han mener, uansett hvor avskyelig og usant det er. Dette er en av de fundamentale rettene vi har i et fritt samfunn. Dessverre, gjør kampen for denne ytringsfriheten at vi havner på samme lag som noen ganske ubehagelige individer.

Det er nemlig slik at jeg akter å forsvare folk som Mohammad og Irvings rett til å si og mene sine grusomme ting. Jeg liker det ikke, men et prinsipp er et prinsipp.

Ytringsfrihet er noe dritt, men det er dritt som er verdt å kjempe for.