Det er sommer og som vanlig er vi nordmenn stort sett
opptatt av en ting.
Dette hersens været opptar oss stort sett hele tiden, men om
sommeren blir den over normale interessen til en besettelse. Forside etter forside
på avisene handler om sol eller regn, Facebook blir oversvømt av statuser som
forteller at noen koser seg i sola og andre som forbanner regnet og på venterom
og arbeidsplasser over hele landet snakkes det livlig om hva som er og ikke
minst hva som skal komme.
Vi snakker om været. Det er svært få samtaler jeg har i løpet av en sommer som ikke kommer inn på været. Det er over alt og er alltid der.
En eller annen klok person, som jeg ikke har giddet å huske navnet på, sa at å snakke om været er den siste utvegen for folk som ikke har fantasi. Jeg brukte å mene at han hadde et poeng.
Samtalene om været er, hvis vi er ærlige, ikke spesielt spennende eller givende. De er stort sett like. Først konstaterer vi at været er bra eller dårlig, så litt klaging eller lovprising og til slutt litt om at vi håper det blir bedre eller holder seg. Den eneste variasjonen er hvis du snakker med en bonde, de kan helt fornuftsstridig si at det hadde vært godt med litt regn snart.
Å snakke om været er stort sett en samling tomme fraser vi lirer av oss uten å tenke så veldig mye over det. Vi lærer ikke noe av det og det gjør oss ikke til bedre mennesker. Jeg undret meg over hvorfor vi insisterte på å snakke om det. Det er ikke slik at vi får gjort noe med det og vi får pent ta til takke med det vi får. Værgudene er ikke spesielt demokratisk innstilt.
Så slo det meg at været er det eneste totalt trygge samtaleemnet vi nordmenn har. Det er noe alle har et forhold til, alle har en mening om og ingen blir fornærmet av. Det kan hende at mer siviliserte land har flere emner. Franskmennene har kanskje rødvin, tyskerne sauerkraut og punktlighet og engelskmennene etikette under køståing. Vi nordmenn har kun været.
Skal du åpne en samtale med noen du ikke kjenner, møter du en gammel bekjent du ikke har sett på mange år eller har samtalen gått i stå? Bruk været! Det virker alltid.
Det er logisk, egentlig. Vi vil alle ha gode meningsfylte samtaler, men ikke med hvem som helst eller når som helst. Kommer det en ukjent person bort til deg og spør om du noen gang har tenkt over meningen med livet, ville du tro at det var en religiøs fanatiker og forsøke å komme deg unna fortere enn svint.
Å snakke sammen handler om mer enn hva vi sier, det handler om å bli kjent og å gjøre ting på en bestemt måte. Å snakke om været er en fin måte å gjøre det på. Vi snakker sammen, vi kan alle bidra og dermed dekker vi alle behov. Vil vi snakke om noe viktigere, så må vi først gå gjennom været. Det er som de kompliserte hilsereglene de har i noen kulturer. Det er en formalitet, en del av limet som binder oss sammen. Det er en del av hvordan samfunnet vårt fungerer.
Jeg pleier å si at de som har vært i militæret eller liker fotball alltid har noe å snakke om, men været er for alle. Bruk det! Personen som begynner å snakke om været er kanskje ikke en kjedelig person som ikke har noe interessant å snakke om, det kan hende det er en som bare har lyst til å snakke med deg. Det er jo veldig hyggelig.
Når det er sagt så synes jeg likevel at folk klager for mye over været.
Vi snakker om været. Det er svært få samtaler jeg har i løpet av en sommer som ikke kommer inn på været. Det er over alt og er alltid der.
En eller annen klok person, som jeg ikke har giddet å huske navnet på, sa at å snakke om været er den siste utvegen for folk som ikke har fantasi. Jeg brukte å mene at han hadde et poeng.
Samtalene om været er, hvis vi er ærlige, ikke spesielt spennende eller givende. De er stort sett like. Først konstaterer vi at været er bra eller dårlig, så litt klaging eller lovprising og til slutt litt om at vi håper det blir bedre eller holder seg. Den eneste variasjonen er hvis du snakker med en bonde, de kan helt fornuftsstridig si at det hadde vært godt med litt regn snart.
Å snakke om været er stort sett en samling tomme fraser vi lirer av oss uten å tenke så veldig mye over det. Vi lærer ikke noe av det og det gjør oss ikke til bedre mennesker. Jeg undret meg over hvorfor vi insisterte på å snakke om det. Det er ikke slik at vi får gjort noe med det og vi får pent ta til takke med det vi får. Værgudene er ikke spesielt demokratisk innstilt.
Så slo det meg at været er det eneste totalt trygge samtaleemnet vi nordmenn har. Det er noe alle har et forhold til, alle har en mening om og ingen blir fornærmet av. Det kan hende at mer siviliserte land har flere emner. Franskmennene har kanskje rødvin, tyskerne sauerkraut og punktlighet og engelskmennene etikette under køståing. Vi nordmenn har kun været.
Skal du åpne en samtale med noen du ikke kjenner, møter du en gammel bekjent du ikke har sett på mange år eller har samtalen gått i stå? Bruk været! Det virker alltid.
Det er logisk, egentlig. Vi vil alle ha gode meningsfylte samtaler, men ikke med hvem som helst eller når som helst. Kommer det en ukjent person bort til deg og spør om du noen gang har tenkt over meningen med livet, ville du tro at det var en religiøs fanatiker og forsøke å komme deg unna fortere enn svint.
Å snakke sammen handler om mer enn hva vi sier, det handler om å bli kjent og å gjøre ting på en bestemt måte. Å snakke om været er en fin måte å gjøre det på. Vi snakker sammen, vi kan alle bidra og dermed dekker vi alle behov. Vil vi snakke om noe viktigere, så må vi først gå gjennom været. Det er som de kompliserte hilsereglene de har i noen kulturer. Det er en formalitet, en del av limet som binder oss sammen. Det er en del av hvordan samfunnet vårt fungerer.
Jeg pleier å si at de som har vært i militæret eller liker fotball alltid har noe å snakke om, men været er for alle. Bruk det! Personen som begynner å snakke om været er kanskje ikke en kjedelig person som ikke har noe interessant å snakke om, det kan hende det er en som bare har lyst til å snakke med deg. Det er jo veldig hyggelig.
Når det er sagt så synes jeg likevel at folk klager for mye over været.
No comments:
Post a Comment